Barnas skog

Hva med å plukke opp mer enn bær eller sopp på skogturen? Ta alltid med dere søpla deres hjem igjen, og plukk gjerne opp etter andre også, for eksempel fem søppelbiter. Da er dere sikre på at dyrene i skogen ikke skader seg på søpla, for eksempel hvis de undersøker om det er noe spiselig i søpla og ender opp med å henge seg fast i den.

Plastsøppel blir aldri borte

Plast brytes bare ned i mindre og mindre biter, til slutt mikroplast. Vi kaller plast for mikroplast når den er mindre enn fem millimeter, noe som betyr at den er på samme størrelse som en maur eller enda mindre. Da er det nesten umulig å plukke opp søpla. Best å plukke den opp før den blir så liten!

I en maurtue kan det være mange tusen maur. Det er kjekt å studere hvordan mauren jobber i maurtua. Sett dere ved en maurtue i fem minutter og studer hva som skjer der. Hvordan jobber maurene sammen? Ser dere maur som frakter ting som er like store eller større enn seg selv?

Et triks er å legge noen små brødsmuler omtrent en meter fra maurtua. Da kan dere studere hvordan maurene kommuniserer og samarbeider om å få smulene inn i tua.

Kvae er den klissete guffen som renner ut av trærne. Kvae beskytter trær mot insekter og sopp, men lenge før tyggegummien ble oppfunnet, brukte barn kvae som tyggis. De fant klumper med ekstra hard og sprø kvae på stammene til grantreet og tygde på den. Klarer dere å finne et grantre og tør dere prøve? Er dere heldig å finne rett kvae, blir den blålilla når dere tygger på den.

Hvordan kjenne igjen et grantre?

Grantrær er det vi har mest av i den norske skogen. Det er grønt hele året, kan bli opptil 50 meter høyt, og har korte nåler. Hvis du feirer jul, kan det hende du synes lukten av gran minner om det. Det er fordi gran brukes som juletre.

PSST! Visste dere at det også går an å spise bark? I gamle dager spiste samene furubark, hvis de var skikkelig sultne, enten som den er eller ved å gjøre det om til mel. Vel bekomme!

Det finnes 55 forskjellige maurarter i Norge. Mange av disse er veldig like, men med litt trening går det an å skille mellom rød skogsmaur, stokkmaur og tissemaur. Klarer dere å finne de tre typene?

Rød skogsmaur

Dette er mauren som er overalt i skogen, og som bygger de store maurtuene. Den har svart underkropp, rød overkropp og et svart og rødt hode. Denne mauren spruter maursyre fra bakkroppen for å forsvare seg. Da ser det ut som de prøver å tisse på oss. Maursyre lukter i tillegg veldig surt, akkurat sånn som tiss gjør.

Hvis dere legger en blåveis i ei maurtue vil blomsterfargen skifte fra blå til rød på grunn av maursyra!

Stokkmaur

Stokkmauren ligner på den røde skogsmauren, men er større og har et helt svart hode. Stokkmauren bygger ikke store tuer, men bor i gamle stubber og døde trær. Her gnager de ut et skikkelig nettverk av ganger og hulrom. Denne mauren vil dere ikke ha som husdyr, siden den kan finne på å spise på huset deres. Den ser nemlig ikke forskjell på de døde trærne i skogen og det fine tømmeret huset er bygd av. Best å holde den i skogen!

Tissemaur

Eitermaur kalles ofte for tissemaur, men til tross for kallenavnet tisser de ikke, men kan stikke med en liten brodd om dere kommer for nærme. De er veldig hissige, og derfor er det flaks at de er veldig små; under fem millimeter lange. Eitermaur lever i bakken, i sandjord, i moser, eller i morkent treverk.

Gå på oppdagelsesferd i skogen, og se etter spor fra ulike dyr og fugler:

• Jo større dyr, jo mer bæsj! Runde bæsjekuler kan være spor etter en hare, men ligger bæsjekulene i større hauger, er det nok heller sporet fra en elg.
• Finner dere en diger grop i snøen? Dette kan være stedet hvor en trøtt elg har slappet av. Undersøk om dere kan finne hår fra det trøtte dyret i “senga”.
• Klarer dere å se fotsporene fra en hoppende hare, og kanskje også noen større fotspor fra en snikende rev, noe som kan bety at haren lever litt farlig? Sjekk gjerne hvor små eller store sporene er i forhold til skoene deres.
• Finner dere små spor som plutselig blir borte? Da kan sporene være fra en fugl som har flakset avgårde.
• Mange dyr liker å sitte litt i skjul når de spiser. Ekornet for eksempel, pleier å sitte oppi treet når det spiser kongler. Finner dere halvspiste kongler under et tre, kan det være spor etter ekornet!

Finn en pinne og ta av barken eller spikk den glatt. Legg pinnen forsiktig på maurtua. Når maurene begynner å kravle rundt på den, løft den varsomt opp og rist den rolig så maurene tisser på den. Deretter rister du maurene av pinnen. Tør dere slikke på pinnen og nyte den søte og syrlige smaken?

1. Se om dere finner barkebiter på bakken, eller et tre med løs bark, så dere slipper å skade treet med kniv. Barken fra furutreet flyter godt og er fin å spikke i.
2. Er dere ikke helt fornøyd med formen som barkebiten har, kan en voksen hjelpe til med en spikkekniv. Dere velger selv hvilken form båten skal ha, men hvis den er spiss foran, blir det mindre motstand når den skal seile.
3. Skjær et lite hull i barken og finn en pinne som dere kan putte nedi hullet. Dette er masta på båten! Putter dere pinner helt gjennom barken, så det stikker ut en liten del på undersiden av båten, blir den mer stabil.
4. Seilet lager dere ved å lage hull øverst og nederst på bladet, og tre pinnen gjennom hullene. Større blader gir større fart, men størrelsen må passe til båten.
5. Hvem kommer lengst over sølepytten, eller hvem er førstemann ned bekken?

Ha gjerne en barkebåt-utstilling etterpå!

Hakkespettene er ikke spesielt sky fugler, men siden det ikke finnes så mange av de ulike artene er det ikke alltid så lett å få øye på dem. Men spor etterlater den seg, hvis man bare vet hva man skal se etter. Gå ut i skogen og se om dere kan finne tegn etter hakkespetten. Kan dere høre hakkingen, eller se hullene den har hakket i treet? Hva med de andre, litt mer ukjente tegnene?

Flaggspetten

Er veldig glad i frø fra gran- og furukongler. Flaggspetten er en luring. For å ut frøene i kongla kiler den fast kongla i sprekken på et tre eller en stolpe. Dette kalles spettesmie. Over tid vil det samles opp mange kongler under ei slik spettesmie.

Tretåspetten

Holder til i gamle granskoger, gjerne med litt døde trær. Den liker kvae, og lager karakteristiske ringer med små hull rundt stammen på grantrær der den holder til.

Svartspetten

Hakker dype og høye hull i grantrær på jakt etter stokkmaur.

Grønnspetten

Hakker/graver seg inn i maurtuer på jakt etter røde skogmaur ( det er også andre i skogen som lager slike hull, så se på størrelsen og formen på hullet for å vurdere om det kanskje er hakkespetten eller et større dyr, som reven, som har vært der). Det er særlig på vårparten en kan finne hull etter hakkespetten i maurtuene.