Merkeordning for kildesortering

Merkeordningen består av ulike elementer som kan kombineres.

• Farge: Avfallstyper i samme kategori har samme farge.
• Sorteringsmerke: Hvert merke representerer en avfallstype.
• Tekst: Fonten Inter kan brukes i kombinasjon med merke, i et eget tekstfelt.
• Formen rundt merket skal være kvadratisk.
• Det er ikke tillatt å gjøre endringer på merket, formen rundt eller fargen.
• Vi anbefaler å ikke endre navnet på avfallstypen. Suppler heller med mer spesifikk informasjon i egne tekstfelt.  

Er du usikker ta kontakt med oss i LOOP.

Avfallstype

De ulike avfallstypene har sin egen definerte farge. Alle sorteringsmerker som er i samme kategori, skal ha samme farge. Her ser dere et utvalg av sorteringsmerker i avfallstypen Farlig avfall.

Farger

Bruk av farge gjør det lettere å kjenne igjen de ulike sorteringsmerkene. Det er viktig å ikke endre på fargen, det kan bidra til forvirring og misforståelser.

Bruksområder

Sorteringsmerker skal brukes på mange ulike flater. For at sorteringsmerkene skal være gjenkjennelige uansett hvilken situasjon man befinner seg i er det viktig å ikke endre på merkenes form eller farge.

Emballasje

Innsamling

I miljø

Gjenvinningsstasjon

Sorteringsmerkene er tilgjengelig i formatene: JPG (web), PNG (web) og EPS (Print). Merke skal brukes i farge (primær). Hvis det av ulike grunner ikke er mulig er det også en versjon i svart og hvit (sekundær).

Eksempler på feil bruk (1)

Det er ikke tillatt å gjøre endringer i farge eller fargekombinasjoner.

Det er ikke tillatt å bruke samme kategorifarge på avfallstyper som tilhører en annen kategori.

Eksempler på feil bruk (2)

Det er ikke tillatt å gjøre endringer på formen.

Eksempler på feil bruk (3)

Det er ikke tillatt å kombinere ulike sorteringsmerker i samme form. Originalfila til merkene skal aldri endres. Hvis sorteringsmerkene skal brukes, skal de brukes slik som forklart her i brukermanualen.

Størrelse på hvit kant rundt merker

Størrelsen på hvit kant er definert ut fra størrelsesforholdet 1:30. Slik vil bredden bli lik uansett størrelse på sorteringsmerkene. Dette gjelder for merker med og uten tekst.

 Størrelser på hvit kant med tekst

Teksten skal være i samme størrelse på alle sorteringsmerkene. Dette gjelder også ved kombinasjon av ulike avfallstyper og når teksten går over to linjer. Det skal brukes samme størrelse på teksten selv om merke blir ca 10 prosent større.

Fonten som brukes heter Inter. Den har god lesbarhet, er uten lisens og er tilgjengelig for nedlastning. For optimal lesbarhet skal det skal benyttes små bokstaver (minuskler).

Eksempel klistremerke

Slik er det tillatt å kombinere merke og tekst. Det kan lages klistremerker med tekst under, eller ved siden av merket. Svart tekst på hvit bakgrunn gir best lesbarhet. Teksten skal ikke stå inne i selve kvadratet. Merket kan enkelt skaleres opp og ned.

Eksempel med flere språk

Hvis det er nødvendig med flere språk kan man skille mellom språkene med ulik tykkelse på fonten. Dette gir god lesbarhet.

Ikke tillatt

Teksten skal aldri stå inne i det fargede området. Dette for å sikre best mulig lesbarhet og bevare merkeordningens identitet.

Syv sorteringsmerker er laget for emballasje: plastemballasje, glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, drikkekartong og restavfall. Fargede merker er lette å kjenne igjen.

Størrelse

Det er anbefalt å bruke sorteringsmerket i 10 mm størrelse på emballasjen. For emballasje med liten plass kan sorteringsmerket benyttes i 5 mm. Plasser sorteringsmerket slik at det er lett å oppfatte.

Sorteringsmerke + tekst

Merket bør kombineres med en forklarende tekst. Teksten tydeliggjør hvordan emballasjen skal sorteres etter bruk. Fonten Inter kan benyttes, eller en annen font som brukes på emballasjen.

Kombinasjon av sorteringsmerker

Når emballasjen har flere sorteringsmerker (for eksempel dersom ulike materialtyper benyttes) skal merkene ha litt avstand mellom seg. Dette gjør hvert enkelt merke lett å forstå.

Eksempel på emballasje som kombinerer ulike sorteringsmerker.

Tillatt

Sorteringsmerkene er tilgjengelig i hvitt og svart hvis det ikke er mulig å bruke fargetrykk. Det er også tillatt å bruke merket i ulike nyanser av svart og grått. Det er ikke nødvendig å trykke to ulike nyanser av svart på samme emballasje.

Ikke tillatt

Det er ikke tillatt å gjøre endringer i farge eller fargekombinasjoner.

Det er ikke tillatt å bruke én kategorifarge på ulike avfallstyper.

Den kvadratiske formen skal ikke endres.

For mer informasjon om merking av emballasje: Grønt Punkt

Ni sorteringsmerker er laget for bruk i innsamlingen hjemme, på jobb eller i miljø: matavfall, plastemballasje, glass, metall, restavfall, papir, papp, kartong og farlig avfall.

Plastemballasje

• Merket for plastemballasje (flaske) skal brukes til å merke
  • selve emballasjen
  • ved merking av innsamlingsløsninger av plastemballasje på dunken hjemme, i det offentlige rom, på kontoret, og offentlige bygg o.l. 
• Merket for myk plastemballasje (pose) er kun ment for bruk på gjenvinningsstasjoner eller for næringsaktører som sorterer hard og myk plastemballasje hver for seg.

Eksempel

Her vises et eksempel av avfallsbeholdere med merke og navn.

Fargede avfallsposer

Eksempelet viser hvordan sorteringsmerket kan brukes på farget bakgrunn. For å sikre optimal sortering i en del optiske sorteringsanlegg, bør trykket på posen være i sort. Her illustrert på en grønn pose for matavfall.

Gjennomsiktige avfallsposer

Eks: Trefarget trykk (lilla, hvit, svart)

Eks: Ensfarget trykk (lilla)

Avfallsbeholdere i offentlig rom

Det er ikke tillatt å endre sorteringsmerkene. Hverken på form eller farge. Ved å kombinere ulike avfallstyper er det viktig å bruke sorteringsmerkene slik de er tiltenkt.

Avfallsbeholdere i offentlig rom

Eksempelet viser merke med navn som kan brukes på avfallsbeholdere i det offentlige rom.

Avfallsbeholdere

Eksempelet viser hvordan sorteringsmerke kan brukes på avfallsbeholdere i offentlig rom. Merket skal være kvadratisk, med tekst plassert utenfor farget området. Dette gir best lesbarhet og konsekvent bruk av merkeordningen.

Her illustreres hvordan merkeordningen kan brukes på gjenvinningsstasjoner. Dette er ikke en mal, men eksempelet gir føringer for hvordan de ulike elementene skal vektlegges. Sorteringsmerket bør ha god størrelse. I tillegg bør det brukes svart tekst på hvit bakgrunn, det gir best lesbarhet.

Skilt

Skilting kan variere på form og utførelse. Hvis nye flater skal produseres anbefales merke, tekst og tall for navigasjon. Fargede sorteringsmerker er lettest å oppfatte og gjør det lettere å skille mellom ulike avfallstyper.

Kombinasjon av flere sorteringsmerker

Hvis flere sorteringsmerker brukes på samme flate skal det være mellomrom mellom disse. Dette gjelder for sorteringsmerker fra samme kategori og kombinasjon av merker fra ulike kategorier.

Eksisterende flater

Det er ikke nødvendig å produsere nytt materiell hvis eksisterende er fortsatt mulig å bruke. Her er det illustrert et eksempel på hvordan merkeordning kan tas i bruk på eksisterende flater.

Her er emballasje med flere ulike materialer. Sorteringsmerkene skal alltid være i farge og kombineres med tekst «Sorteres som restavfall og plast».

Det er utviklet klistremerker for avfallsbeholdere med tekst både på bokmål og nynorsk. Kombinasjon «Papp og papir» kan benyttes hvis ønskelig.

Klistremerker

Eksempel på klistremerker i ulike størrelser.

Plassering av klistremerker

Slik kan klistremerkene plasseres på lokk og på sidene av en beholder. Avfallsdunkene i dette eksemplet er 140 liter, 240 liter, 370 liter og 660 liter.

240 liter

Slik kan en avfallsbeholder for matavfall se ut. Klistremerkene er i størrelse S på lokk og M på beholder. Det anbefales at klistremerket er plassert med noe avstand fra kant på både lokk og beholder. 20 cm er ment som en indikasjon, ikke et krav.

Eksisterende avfallsbeholdere

Det er ikke nødvendig å bytte ut beholdere som fungerer. Dette eksemplet viser hvordan det samme klistremerket for matavfall kan brukes på beholdere i ulike farger. Dersom nye beholdere skal bestilles anbefales standard grå farge, eventuelt med farget lokk.

Avfallsbeholder

Eksemplet viser hvordan alle sider på en avfallsbeholder kan se ut. Klistremerke kan brukes både på lokk, for- og bakside. Klistremerke som plasseres på baksiden kan være i størrelse XS, S eller M. Her illustrert i S.

Produsentlogo

Dersom det er logo eller annen merking på beholderen kan klistremerket plasseres under eller over logo. Hvis logoen er veldig stor, kan det også brukes mindre størrelse på klistremerket enn hva som er vist her.

Alternativt klistremerke for glass- og metallemballasje

Det er utviklet et felles klistremerke for glass- og metallemballasje. Er det lite plass på beholderen kan man bruke separate klistremerker som plasseres vertikalt.

240 liter glass- og metallemballasje

Slik kan en avfallsbeholder for glass- og metallemballasje kan se ut. Klistremerkene er plassert liggende på lokk og beholder. Det anbefales at klistremerket er plassert med noe avstand fra kant på både lokk og beholder. 20 cm er ment som en indikasjon, ikke et krav.

Eksempel eksisterende avfallsbeholdere

Kombinasjon av klistremerker

Klistremerkene er i størrelsene XS og S. Her kan klistremerke plasseres i den rekkefølge man selv ønsker. Det viktigste er å tydelig markere hvilket avfall som skal i beholderen. Klistremerkene kan også vertikalt over hverandre hvis det ikke er plass slik eksemplet viser.

For preging av avfallsbeholdere skal objektet i merket preges sammen med ramme og tekst. Hvit farge skal benyttes. Det er utviklet egne filer for preging til bruk i innsamling. Dette er matavfall, plastemballasje, glassemballasje, metallemballasje, restavfall, papp, papir, drikkekartong, farlig avfall og hageavfall. Send e-post til olga@loop.no hvis du trenger tilgang til filer.

Eksempel med på runde lokk med preging

For preging av glass og metall på runde lokk er det tillatt å bruke fargen for glass selv om sorteringsmerket for begge avfallstypene benyttes. På skilt med forklaring skal de ulike kategorifargene benyttes.

Glass- og metallemballasje

Glass- og metallemballasje skal være to separate sorteringsmerker som kan kombineres eller stå for seg selv. Grunnen for å skille disse er at innbyggerne skal kjenne igjen samme merke på alle bruksområder. Om dette gjelder emballasje, gjenvinningsstasjoner, returpunkter eller i det offentlige rom.

Bruk av sorteringsmerket for papp, papir og drikkekartong

For avfallstypene papp og papir kan man bruke bare sorteringsmerket for papp, slik at man slipper to eller tre sorteringsmerker merker på avfallsbeholder. Løsningen blir å bruke sorteringsmerket for papp og skrive “Papp og papir” som tekst.

For å unngå å bruke tre merker sammen. Bruk sorteringsmerkene for papp og drikkekartong for å vise til avfallstypene “Papp, papir og drikkekartong”.

Eksempel med på runde lokk med eksisterende farger på lokk

På eksisterende beholdere, med ulike farger, kan klistremerker benyttes.

Eksempel med på runde lokk med preging

For preging av glass og metall på runde lokk er det tillatt å bruke fargen for glass selv om sorteringsmerket for begge avfallstypene benyttes. På skilt med forklaring skal de ulike kategorifargene benyttes.

Renovasjonsetaten i Oslo

Renovasjonsetaten i Oslo har laget skilt med egen font.

LAS Lofoten

LAS Lofoten har tatt i bruk sorteringsmerkene med egen profil. De har beholdt formen på sorteringsmerket, men brukt egen font og farge på bakgrunnen.

LAS Lofoten har benyttet merkeordningen på skiltene på gjenvinningsstasjonen.

Kombinasjon med egen egen logo

Sorteringsmerker kan kombineres med egen logo. Her illustreres hvordan de ulike elementene kan kombineres.

Ulike alternativer

Sorteringsmerke og tekst kan kombineres på flere måter. Navn på avfallstypen kan både stå under og til høyre for merket.

Bruk samme størrelse på sorteringsmerkene og tekst på avfallsbeholderne slik at inntrykket blir helhetlig og konsekvent.

Alternativer i bruk

Sorteringsmerker kan brukes på forskjellige måter. Her vises ulike måter å kombinere merke og tekst på. Merket skal brukes i kategorifarge med svart tekst på hvit bakgrunn. Dette gir best lesbarhet.

Glass- og metallemballasje

For glass- og metallemballasje skal merket for glass alltid stå til venstre. Det skal være avstand mellom merkene. Svart tekst på hvit bakgrunn gir best lesbarhet.

Merkeordningen skal bidra til å gjøre det enklere for folk å sortere avfallet sitt og er ett av flere tiltak for å øke andelen resirkulert avfall til 65 % innen 2035.

Merkeordningen er basert på det danske piktogramsystemet fra 2017 og ble utarbeidet av LOOP og Avfall Norge i samarbeid med over 50 aktører fra kommunale og private selskaper.

I dag brukes sorteringsmerkene av både store og små produsenter for å gjøre kildesorteringen enklere. Kommuner, interkommunale selskaper og private avfallsselskaper bruker sorteringsmerkene i kommunikasjon med sine innbyggere og kunder. Flere offentlige og private aktører i ulike bransjer som sykehus, industri, bygg, undervisning, samt næringsbygg og ulike markedsaktører bruker sorteringsmerkene i sin kommunikasjon og tilbyr dem til egne kunder.

Hvem står bak?

Prosjektet er initiert av Avfall Norge og LOOP, og ble finansiert ved et spleiselag bestående av kommuner og kommunale/interkommunale renovasjonsselskaper, returselskaper og private avfallsselskaper. Merkeordningen bygger på det danske piktogramsystemet som ble lansert av Dansk Affaldsforening i 2017 (design: Futu). Designbyrået Goods har tilrettelagt sorteringsmerkene for det norske markedet.

Nordisk samarbeid

I tillegg til Danmark benyttes merkene også i Sverige, og det er etablert et samarbeid om å bruke den samme merkeordningen i hele Norden. Her deltar LOOP og Avfall Norge, Dansk Affaldsforening, Avfall Sverige, KIVO i Finland og FENÚR på Island. Det nordiske prosjektet er støttet av Nordisk Ministerråd.

I 2021 ble organisasjonen Eupicto etablert i Norden. De har som mål at flere land skal ta i bruk merkeordningen. I 2022 tok Latvia, Litauen og Estland merkeordningen i bruk. 

Offentlig rom

På kontoret

På emballasjen

Animasjon av sorteringsmerkene

Merkeordning for kildesortering

Det er utviklet material som kan brukes fritt til presentasjon i format 1920 x 1080 px. Høyreklikk på bildene, så kan disse lagres på din maskin.

Kilde: LOOP/Avfall Norge

LOOP

Olga Korkasheva
Ansvarlig for Sortere Bedrift
og Nasjonal merkeordning for kildesortering i LOOP
olga@loop.no / 993 56 204

Stine Okkelmo Thorp

Kommunikasjonsrådgiver

stine.thorp@avfallnorge.no / 928 67 972

I Norge har vi hatt felles sorteringsmerker et par tiår. Sorteringsmerkene brukes av de aller fleste avfallsselskaper, og på en god del av emballasjen. Men sorteringsmerkene fungerer ikke så godt digitalt eller på små flater. Det har heller ikke vært gitt noen føringer på hvilke farger man skal bruke. Derfor er det opp til hver enkelt kommune, IKS, eller bedrift å bestemme hvilken farge som skal brukes for å vise hvor man skal kaste ulike avfallstyper.

Ulik praksis i kommunene

Resultatet er at praksis varierer fra kommune til kommune, og fraværet av enhetlig merke- og fargebruk virker forvirrende på innbyggere. For avfallsbransjen er det viktig å gjøre resirkulering så enkelt som mulig for innbyggerne. Feilsortering reduserer verdiskapningen i bransjen ved at råvarer forurenses og at muligheten for å gjenvinne verdiene på en effektiv og lønnsom måte reduseres. For produsenter som setter emballasje ut på markedet er det også viktig at forbrukeren gis så god veiledning som mulig slik at emballasjen samles inn igjen.

Bred enighet om behov for standardisert merkeordning

Det har derfor vært et sterkt påtrykk og bred enighet i avfallsbransjen om behovet for en standardisert merkeordning. Lik merke- og fargebruk i hele landet gir muligheten til å kommunisere enda tydeligere et felles budskap om sortering. Det understreker også viktigheten av å sortere avfall, og kan også bidra til å styrke avfallsbransjens omdømme. I en kartlegging gjennomført blant kommuner og interkommunale avfallsselskaper høsten 2019, sier hele 98 prosent at en felles merkeordning vil virke positivt på omdømmet til avfall- og gjenvinningsbransjen. En lik merkebruk for kildesortering av avfall er også nevnt i EUs sirkulærøkonomipakke 2.0 som et tiltak for å øke materialgjenvinning.

Videre arbeid for å harmonisere innsamling av avfall

Den felles merkeordningen er første steg i et arbeid for å harmonisere innsamling og behandling av husholdningsavfall og lignende avfall, slik at Norge kan oppnå 65% materialgjenvinning i tråd med EUs langsiktige målsetting for såkalt kommunalt avfall (husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet).

En rekke aktører har bidratt med midler for å realisere prosjektet. I tillegg til å finansiere prosjektet, bidrar et slikt spleiselag til å forankre prosjektet slik at alle deltakende aktører har eierskap til merkeordningen.

Følgende har bidratt med midler i prosjektets første fase:

Returselskaper: Grønt Punkt Norge, Norsirk, Resy, Sirkel Glass, Norsk Metallgjenvinning, Renas, ERP Norge, Recipo, Batteriretur og Dekkretur.

Opp i mot 100 kommuner og IKS har bidratt med midler

Private avfallsselskaper: Ragn-Sells og Stena Recycling

I 2020 har prosjektet fått støtte fra Handelens Miljøfond. Midlene skal gå til videreutvikling og tilrettelegging for distribusjon, blant annet ved å lage en mer omfattende designguide – og denne nettsiden. Dette vil gjøre det enklere for ulike målgrupper å ta merkeordningen i bruk.

Prosjektet har vært ledet av Avfall Norge og LOOP i fellesskap. For å lykkes med prosjektet har det vært viktig å etablere et bredt samarbeid, og sikre involvering og forankring i både den kommunale og den private delen av avfallsbransjen, blant returselskaper og andre interesse- og næringslivsorganisasjoner. Det har derfor blitt etablert følgende grupper som har bidratt med innspill og vært med på å ta sentrale beslutninger underveis:

Ressursgruppe

En ressursgruppe – har bistått med kommunikasjonsfaglige råd underveis.
Deltakere: Ingeborg Ukkelberg ( ÅRIM), Tone Pettersen Olden (TRV), Gunhild Solberg (Sirkel Glass), Anders Ellefsen (Ragn-Sells), Sofie Østergaard (Norgesmøllene).

Referansegruppe

En referansegruppe – bindeledd mot andre viktige nasjonale interessenter.
Deltakere: Halvard Hauer (Norgesgruppen), Gunstein Instefjord (Forbrukerrådet), Kari-Lill Ljøstad (Grønt Punkt Norge), Guro Kjørsvik Husby (Norsirk), Camilla Skjelsbæk Gramstad (Virke), Sverre Huse-Fagerlie (MEF), Kari Bunes (Emballasjeforeningen), Cecilie Lind (Avfall Norge), Marianne Haugland (Samfunnsbedriftene).

Styringsgruppen

I styringsgruppen: Eva Skjold (BIR), Bente Sørum (Ragn-Sells), Nancy Strand (Avfall Norge), Anja Ronesen (Renas).

Gruppene har vært gode høringsinstanser underveis i prosjektet. Blant annet har dette vært viktig for å beslutte at de nye merkene skal bygge på de danske piktogrammene, samt å gjennomføre grep for å tilrettelegge sorteringsmerkene for emballasje.

Dansk Affaldsforening, Avfall Norges søsterorgansisasjon i Danmark, lanserte i 2017 et felles dansk piktogramsystem. Systemet er bygd opp etter et legokloss-prinsipp, med ulike farger for hvert materialslag. Kvadratformen gjør det enkelt å kombinere merker etter hva slags avfall som skal sorteres.

Et grundig arbeid ligger til grunn for utarbeidelsen av piktogramsystemet, og prosjektet har vært en stor suksess: Tre år etter lansering bruker 90 prosent av danske kommuner disse piktogrammene.

Fra dansk samarbeid til et felles nordisk prosjekt

Det ble tidlig besluttet at den nye norske merkeordningen skulle baseres på det danske piktogramsystemet, men tilpasses norske forhold. Siden det ennå ikke er etablert produsentansvar for innsamling av emballasje i Danmark, har de danske piktogrammene primært blitt utviklet for avfallsbransjen med tanke på merking av avfallsdunker. Et viktig grep i Norge har derfor vært å tilpasse sorteringsmerkene for at de skal fungere godt på emballasje.

Underveis i prosessen ble det også klart at Avfall Sverige ønsket å sette i gang et prosjekt for å få på plass en felles nasjonal merkeordning. Dermed var tidspunktet godt for å løfte dette opp på et nordisk nivå. I løpet av prosjektet har det blitt etablert et nordisk samarbeid som involverer Sverige (Avfall Sverige og FTI), Finland (Kivo), og Island, og i alle avfallsorganisasjonene ønsker man å slutte opp om et harmonisert nordisk system som bygger på det danske piktogramsystemet.

I EUs sirkulærøkonomipakke 2.0 “ A new Circular Economy Action Plan ” lansert 11. mars 2020, vises det også til at en felles farge- og merkebruk for kildesortering skal vurderes som virkemidler for å harmonisere avfallsstrømmene. Både felles merking av emballasje og felles praksis for fargebruk på dunker nevnes i handlingsplanen. Dersom dette skal realiseres står vi sterkere sammen med de andre nordiske landene, og har mulighet til å påvirke utformingen av et slikt system.

Bred involvering en nøkkel for å lykkes

I Norge har involvering av returselskapene (selskapene som forvalter produsentansvaret) og produsenter blitt sett på som svært viktig for å lykkes med prosjektet. For at merkene også skal fungere godt på emballasjen er det gjort en rekke tilpasninger for å tilrettelegge best mulig for bruk på små flater som emballasje ofte har. Dette gjør også at sorteringsmerkene fungerer godt på digitale flater.

Kartleggingsarbeid

For å få en oversikt over gjeldende praksis, behov og holdninger til en felles nasjonal merkeordning er det gjennomført to kartleggingsundersøkelser. Den ene gjennomført av LOOP, kartla hvilke begreper som benyttes på de mest vanlige avfallstypene. Resultatene her ble blant annet brukt til å bestemme navn på de ulike avfallsstypene.

Det ble også gjennomført en bred spørreundersøkelse mot kommuner og IKS for å få en oversikt over hvilke avfallsstyper som sorteres ut, hvilke begreper som brukes, hva slags innsamlingsløsninger som benyttes og hvilke farges som brukes i kommunikasjonen. Her ble det også spurt om holdninger til en standardisert merkeordning. Undersøkelsen viste blant annet at 75 prosent bruker fargede lokk på dunker for avfall som hentes hjemme (n=63). Det er stor variasjon i fargebruken. De fargene som er mest brukt på dunkene er blått på papir (75 prosent), brunt på matavfall (71 prosent) og grått på restavfall (71 prosent) og oransje* på glass og metall (33 prosent). 59 prosent oppgir at de ikke bruker dunk for plastemballasje. For farlig avfall oppgir 38 prosent at de har rød boks. 37 prosent sier at de ikke har henteordning for dette avfallet, og 25 prosent at de ikke har avfallsbeholder for farlig avfall. Av de som bruker poser (n=21) , svarer 80 prosent at de bruker grønn pose for matavfall. 59 prosent svarer at de bruker blå pose for plastemballasje.

Undersøkelsen viser også at de aller fleste er svært positive til en standardisert merkeordning, og mener at det vil gjøre kildesortering enklere, og bidra positivt til avfallsbransjens omdømme. Det var 78 respondenter til undersøkelsen. Av de som har svart jobber 76 prosent i et IKS, og 24 prosent i en kommune. Ca 37 prosent av respondentene jobber i kommuner/ IKS med mellom 25.000 – 64.000 innbyggere, mens 29 prosent jobber i kommuner/IKS med mer enn 65.000 innbyggere. Undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos MMI på oppdrag for Avfall Norge og LOOP. * Sirkula har gjennomført en kartlegging for å se hvilke farger som benyttes av kommuner/IKS på eksempelvis dunkelokk. Denne undersøkelsen viser at en større andel bruker oransje på dunkelokkene enn det som kommer fram av Ipsos sin undersøkelse.

Åpen innspillsrunde og workshops

I november 2019 ble det lagt fram et forslag til nye merker, og i etterkant ble det arrangert en åpen innspillsrunde for å få tilbakemelding på designforslaget. Det kom inn over 80 innspill fra både kommuner og interkommunale avfallsselskaper, produsenter og andre. Det ble så gjort justeringer på designet på bakgrunn av innspillene. For å sikre at sorteringsmerkene hensyntar praktiske utfordringer for bruk på emballasje ble det også arrangert en workshop for produsenter i samarbeid med Grønt Punkt Norge.

Involvering av fargeblinde og svaksynte

For å sikre at de visuelle justeringene som er gjort også fungerer for personer med nedsatt syn eller ulike former for synshemminger har vi hatt dialog med rådgiver på universell utforming hos Blindeforbundet. Det ble også gjennomført en brukertest med 5 personer med ulike synshemminger. Tilbakemeldingene fra brukerpanelet og blindeforbundet støtter justeringene som er gjort. Samtidig må det tas høyde for at det er vanskelig å finne et system som fungerer optimalt for absolutt alle. Brukerpanelet pekte også på behovet for at visuelle sorteringsmerker må støttes av tekst, og gav en generell anbefaling om at det må brukes store størrelser på f.eks. klistremerker når man skal merke ulike innsamlingspunkter.

Tilpasninger som er gjort i Norge

I arbeidet med å tilrettelegge det danske piktogramsystemet for Norge er følgende prinsipper lagt til grunn:

• Brukervennlighet: Merkeordningen er kategorisert etter materialtype, hvor samme materialslag får samme farge. Det gir et enkelt og logisk oppbygd system som kan benyttes uavhengig av innsamlingssystem.
• Det nordiske perspektivet : en harmonisert nordisk merkeordning gjør at sorteringsmerkene kan brukes på emballasje på et større, nordisk marked. Et nordisk samarbeid kan også gjøre merkeordningen attraktiv i europeisk sammenheng.
• Innsamlingsordningene i Norge: Det er gjort justeringer som skal hindre risiko for feilsortering. For eksempel har porselen har fått en annen farge enn glass. Det er også gjort grep for enklere utrulling av merkeordningen ved å vise hvordan merker kan settes sammen. Dette kan redusere kostnader knyttet til produksjon av fysisk materiell som klistremerker.
• Hensyn til svaksynte og fargeblinde: Forenkling av merker, tydeligere tekst og økt fargekontrast er grep som er gjort som øker lesbarheten av sorteringsmerkene

I stor grad er tilpasningene gjort for å gjøre merkene bedre egnet for bruk på mindre flater som emballasje. Slik er det etablert en tydelig visuell sammenheng mellom det vi kaster og hvor det skal kastes. Tilpasningene som er gjort er:

Teksten tatt ut fra selve merket

I de danske sorteringsmerkene er navnet på avfallstypen skrevet med store bokstaver og hvit tekst inne i selve firkanten. For å bedre lesbarheten er teksten tatt ut av merket, og satt under i svart skrift med små bokstaver. Det er enklere for folk å lese og oppfatte ord skrevet med svart skrift og små bokstaver. Ved å sette teksten under merket kan også størrelsen på ikonet inne i merket økes. Det gjør det også lettere å tilrettelegge for flere språk.

Færre detaljer

Detaljnivået på merkene er redusert. Dette gjør merket tydeligere på mindre flater, og de egner seg også bedre for digital bruk.

Økt kontrast på farger

Et par av fargene i det danske piktogramsystemet er litt svake. For å øke lesbarheten har noen av fargene fått økt kontrast.

Hvorfor har vi gått bort fra noen farger som er godt etablerte i Norge?

Mange har ønsket at den nasjonale merkeordningen skal ta utgangspunkt i farger som allerede er godt etablert i Norge. Eksempelvis har mange kommuner og IKS tatt i bruk oransje som lokkfarge på glass- og metalldunken. Når det gjelder plast bruker en stor andel blått som farge, men en like stor andel bruker denne fargen på papir. Når det gjelder matavfall brukes fargen brun i noe større grad enn grønn. Det har ikke vært mulig å ivareta dette ønsket og samtidig gå for et harmonisert nordisk piktogramsystem. Et sentralt poeng ved et nordisk samarbeid er at merking på emballasjen skal kunne forstås i alle de nordiske landene.

Videre drift og forvaltning av merkeordningen

Det er LOOP som har ansvaret for å forvalte merkeordningen videre.

Implementering av den nye merkeordningen kommer til å gå over tid, men interessen for prosjektet og den positive mottakelsen både i avfallsbransjen og blant produsenter gjør at man forventer at mange kommer raskt i gang. I kartleggingen som Ipsos gjennomførte høsten 2019 sier 97 prosent at de er positive til å ta i bruk den nye merkeordningen. Samtidig svarer 68 prosent at det vil ta tid å implementere de nye merkene.

Kostnader knyttet til implementering

Å implementere nye kildesorteringsmerker vil i en overgangsfase medføre økte kostnader for både avfallsbransjen og produsenter. 58% av de spurte i undersøkelsen sa seg enig, eller delvis enig i dette utsagnet.

Kostnadene vil først og fremst være knyttet til opptrykk og utforming av nytt kommunikasjonsmateriell, klistremerker, skilter, samt personell for å få merket nye dunker etc. Det er ikke foretatt noen kostnadsanalyse av hva dette vil koste for den enkelte. Det er laget en egen presentasjon som kan benyttes for å fortelle om merkeordningen internt i egen organisasjon.

Fargede lokk på avfallsdunker

Mange selskaper bruker fargede lokk på dunker for å gjøre det lettere for innbyggerne å vite hvor de skal kaste ulike typer avfall hjemme. Den nye merkeordningen gir ikke føringer på hvorvidt man skal bruke fargede lokk eller ikke, men man kan fint benytte de nye fargene på dunkelokk, og det oppgis RAL-farger for alle avfallstyper. Man kan også bruke ensfargede avfallsdunker. Det er derimot ikke ønskelig at selskaper kasserer fungerende løsninger. I en overgangsfase oppfordres det derfor til å bruke klistremerker og heller bytte lokkfarge når dunker er utslitt og likevel skal byttes ut.

Nasjonal merkeordning på sortere.no

Den nye merkeordningen er i bruk på sortere.no og på sortere app hvor de nye avfallsmerkene tydelig fremkommer. Merkeordningen er også synlig i sortere.no sine kanaler i sosiale medier.

Merking av emballasje

Grønt Punkt Norge har utviklet sider om emballasjemerking for produsenter. Mange produsenter er allerede i gang med å merke emballasjen sin, eller planlegger for dette. Når mange av de største produsentene begynner å ta i bruk de nye emballasjemerkene vil dette spre god kjennskap til de nye merkene. Det legges også opp til at de nye merkene skal brukes i felles kommunikasjonskampanjer fra blant annet Grønt Punkt Norge.

Se grontpunkt.no/emballasjemerking