Alt vi bruker er en bit av jordkloden

Når vi kildesorterer bruker vi naturressursene smartere, men med et stadig økende forbruk er ikke dette lenger nok. Vi må redusere forbruket.
[sortere-general-page-title ][/sortere-general-page-title]
Når vi kildesorterer bruker vi naturressursene smartere, men med et stadig økende forbruk er ikke dette lenger nok. Vi må redusere også!
[sortere-general-lead content=Hver%20gang%20du%20kaster%20en%20ting%20i%20s%F8pla%2C%20kaster%20du%20noe%20som%20en%20gang%20var%20en%20naturressurs%2C%20en%20bit%20av%20jordkloden.%20N%E5r%20vi%20kildesorterer%20bruker%20vi%20naturressursene%20smartere%2C%20men%20med%20et%20stadig%20%F8kende%20forbruk%20er%20ikke%20dette%20lenger%20nok.%20For%20%E5%20ikke%20utarme%20den%20ene%20jordkloden%20vi%20har%2C%20er%20vi%20n%F8dt%20til%20%E5%20endre%20m%E5ten%20vi%20forbruker%20p%E5.%20Hver%20og%20en%20av%20oss%20kan%20gj%F8re%20mye%20for%20%E5%20redusere%20forbruket%2C%20men%20det%20viktigste%20ansvaret%20ligger%20hos%20de%20som%20produserer%20og%20selger%20tingene%20vi%20omgir%20oss%20med.] [/sortere-general-lead]

Gruvedrift på andre kontinenter gir velstand i Norge

Klærne du har på deg, koppen du drikker av og mobilen du har i hånda. Alt vi bruker og omgir oss med har et opphav i naturen. Det betyr at hver gang et nytt produkt lages, øker behovet for å hente ut nye ressurser fra naturen. Trær hugges ned for å lage papir, sand utvinnes i India for å lage glass, og metaller til elektronikken vår hentes ut fra gruver i Latin-Amerika. Vi henter ut nye naturressurser over hele verden, og mesteparten av verdens gruvedrift foregår på andre kontinenter. I tillegg til uthenting av naturressursene, brukes det mye energi for å produsere og transportere produktene hjem til oss.

Når vi kildesorterer bruker vi naturressursene smartere, men med et stadig økende forbruk er ikke dette lenger nok. Vi må redusere også!
Mobilen, vår faste følgesvenn på alle små og store reiser. Men hvor langt har de ulike delene i selve mobilen reist før den endte opp i dine hender?

Mobilen din er made in både India, Kina og Brasil. Det er der naturressursene hentes ut.

Earth Overshoot Day, eller overforbruksdagen, er den dagen verdens befolkning har brukt opp kontoen for naturressurser vi har til rådighet det året. Dagen kommer tidligere for hvert år og i 2021 var den 29.juli. Norges overforbruksdag var allerede 12.april. Vi overforbruker naturressurser, og jordkloden går mer og mer i minus for hvert år som går. I løpet av de siste 15 årene har Earth Overshoot Day flyttet seg fra midten av august til slutten av juli.

Klær, elektronikk og alle de andre tingene vi kjøper har et opphav og en lang reise bak seg. At vi blir mer bevisste på nettopp dette kan gjøre at vi reduserer forbruket vårt og tenker oss om en ekstra gang før vi kjøper nytt, eller kaster noe i søpla som vi tenkte var verdiløst. Samtidig er det sterke markedskrefter som driver oss mot et økende forbruk, krefter med større muskler enn vår egen rasjonalitet og viljestyrke klarer å hamle opp med.

Vi blir konstant utsatt for kjøpepress og tilbudene er mange og prisene lave. Det billigste er sjelden best for hverken deg eller jorda.
Vi blir konstant utsatt for kjøpepress og tilbudene er mange og prisene lave. Men det billigste er sjelden best, hverken for deg eller jorda. Kan vi redusere antall ting vi omgir oss med, og må det alltid være nytt og ubrukt?

Produsert for bruk og kast

Vi lever i et bruk og kast-samfunn og vanene våre har endret seg. Tidligere generasjoner tok vare på alt og fikset det de kunne selv. Hullete klær ble lappet og sydd, kaffekoppen ble limt sammen og stolen ble kjøpt for resten av livet – men de dumpet også vaskemaskiner og biler rett i fjorden, så både gode og dårlige vaner har endret seg.

Nå blir vi presentert for nye mobilmodeller hvert år, klesmoten skifter med årstidene og influsensere og nettbutikker står klare med rabattkoder for å gjøre det lettere og billigere å kjøpe nye produkter. I følge Framtiden i våre hender kjøpte vi i 2018 nesten dobbelt så mye klær som i 1989, men prisen på klærne er omtrent den samme. Vi tjener mer og ting koster mindre. Det er lett å føle på et press om å ha siste nytt, og dagens forretningsmodeller gjør at det lønner seg for bedrifter å selge flere produkter av dårligere kvalitet, enn at vi beholder produktene i årevis.

Det er også billigere og enklere å kjøpe nytt enn å reparere. Kanskje er bare en liten del ødelagt eller må skiftes, men så er produktet satt sammen slik at det er vanskelig å bytte ut enkeltdeler eller det er vanskelig og dyrt å få tak i ekstradeler. Noen får også beskjed om at det vil koste nesten like mye, og ofte mer, å reparere, som å kjøpe noe nytt. Da er det jo veldig lett å velge det siste.

Når nye modeller kommer inn på markedet, faller de eldre modellene og deres tilbehør ut. Plutselig finnes det ikke lenger poser til støvsugeren din, eller kanskje den pent brukte iPaden ikke kan oppdateres lenger. Selv om tingene fortsatt fungerer, blir de sakte men sikkert ubrukelig. Eldre modeller fases ut og det koster tid og penger å få ting reparert eller oppgradert. I tillegg er det få muligheter for å få reparert ting lokalt, noe som fører til ekstra kostnader for deg som ønsker å reparere noe. Det enkleste alternativet blir dermed å kjøpe nytt, selv om du i teorien kunne beholdt noe lenger.

Det er lagertømming, romjulsalg og “end of season-sale”. Varer må selges ut fordi nye varer kommer inn. Som forbruker kan du spare mye penger, og kanskje endelig ha råd til noe du har hatt lyst på lenge, men salg gjør det også lettere å kjøpe ting man egentlig ikke trenger. Black Friday, den største salgsdagen av alle, kom til Norge i 2010. Denne har nå vokst fra én dag til en hel uke med kjøpefest. Problemet med Black Friday og andre salg er ikke at vi kjøper ting, men at vi kjøper for mye ting. Ting vi egentlig ikke trenger, ofte av lav kvalitet som raskt taper verdi og ender raskere opp som søppel.

FNs bærekraftsmål står sentralt når det kommer til ansvarlig forbruk og produksjon.
FNs Bærekraftsmål, hele verdens felles mål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. For å nå mål nr. 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon, må vi alle gå inn for en mer sirkulær økonomi, sammen. Som forbruker kan det bety å bruke mobilen lenger, og kjøpe brukt når du trenger en “ny”. Bedrifter må legge bedre til rette for reparasjoner og gjenbruk av tingene de selger. Både vaner og forretningsmodeller må endres.
[sortere-general-expanding-block title=%D8kt%20forbruk%20og%20%F8kte%20mengder%20avfall description=I%20f%F8lge%20%3Ca%20rel%3D%22noreferrer%20noopener%22%20href%3D%22https%3A//www.ssb.no/natur-og-miljo/avfall/statistikk/avfall-fra-hushalda/artikler/markant-auke-i-hushaldsavfall%22%20target%3D%22_blank%22%3ESSB%3C/a%3E%20kastet%20vi%20449%20kg%20avfall%20per%20innbygger%20i%202020.%20Over%202%2C4%20millioner%20tonn%20til%20sammen%2C%20og%20ca.%2040%25%20av%20dette%20var%20restavfall.]
  • I følge SSB kastet vi 449 kg avfall per innbygger i 2020. Over 2,4 millioner tonn til sammen, og ca. 40% av dette var restavfall.
  • Mengden avfall har økt med 102% siden 1996. Vi har blitt flinkere til å kildesortere, men vi må også bli bedre til å redusere.
  • Forbruket vårt har siden 1996 økt med 82%, og frem til 2017 var forbruksveksten lavere enn mengden avfall.
  • I 2018 snuddet dette, og forbruksveksten økte mer enn mengden avfall. Det så ut som vi var på vei mot et mer sirkulært samfunn, men 2020 og pandemien endret denne trenden, og veksten i mengde avfall er igjen høyere enn forbruksveksten.
  • Nordmenn både kjøper og kaster mest elektronikk i verden. I 2019 kjøpte vi elektronikk for over 36 milliarder kroner, dette økte med 18% i 2020 i følge Stiftelsen Elektronikkbransjen. Foreløpige tall viser at forbruket fortsatte å øke i 2021.
  • I 2019 kastet vi 26kg elektronikk per innbygger ifølge Global E-waste Monitor.
  • Samme år ble det på verdensbasis kastet 54 millioner tonn elektronikk.
[/sortere-general-expanding-block]

Vilje til endring i hele samfunnet – flere vil redusere

8 av 10 nordmenn sier de ønsker leve mer bærekraftig, men kun 1 av 3 mener de har en bærekraftig livsstil i dag (Opinion for LOOP, 2021). Å leve bærekraftig i et samfunn som er lagt opp til at du skal kjøpe mest mulig og skifte ut tingene dine ofte, er enklere sagt enn gjort. Vi påvirkes av alt rundt oss, både kommersielle aktører og venner. Både til å kjøpe nytt, men også til å ta vare på det vi allerede har og kjøpe brukt. Om du og dine venner, myndighetene og bedrifter går inn for et mer sirkulært samfunn, kan vi sammen vende oss til en hverdag med mer gjenbruk og redusert forbruk.

Det er mye vi som forbrukere kan gjøre, men for å få til de store endringene trenger vi at myndighetene og næringslivet er med på laget. Hele 6 av 10 nordmenn mener at myndighetene må på banen og innføre strengere reguleringer for å tvinge folk og bedrifter til å leve mer bærekraftig. Regjeringen kom i 2021 med Norges første plan for sirkulærøkonomi, og vil iverksette tiltak for å sikre mer bærekraftig bruk av ressursene.

Når vi kildesorterer bruker vi naturressursene smartere, men med et stadig økende forbruk er ikke dette lenger nok. Vi må redusere også, og kjøpe brukt.
På Hamar finner vi kjøpesenteret Resirkula, fullt av blant annet potter, glass, elektronikk og sportsutstyr som folk har levert inn på gjenvinningsstasjonen. Foto: K. Bogsti, Sirkula IKS.

Vi kan allerede se endringer og fokus på sirkulære forretningsmodeller og delingsøkonomi i selskaper og bedrifter. Typiske produkter mange eier, men som sjelden blir brukt er nå lettere å leie og dele. Du kan leie deg bil for en dag fra Nabobil, kjole for en kveld hos Fjong og hos Clas Ohlson og Jernia kan du kjøpe skruer i løsvekt og leie drillen du mangler. I Bergen har det kommet et Tingotek hvor privatpersoner kan leie ut alt fra verktøy til musikkinstrumenter.

Mye av det folk leverer på gjenvinningsstasjoner kan brukes videre av andre. Kjøpesenteret Resirkula på Hamar selger kun brukte ting, samlet inn fra gjenvinningsstasjonen. Her kan du for eksempel kjøpe brukt elektronikk, eller ta med og reparere din egen. På flere av minigjenbruksstasjonene i Oslo finnes det en ombrukshylle med gratis ting man kan ta med seg hjem. I Stavanger har IVAR begynt å selge farlig avfall som maling og lim, for å redusere mengden farlig avfall som går til destruksjon. Noen ganger trenger du bare en skvett maling, og da er det jo like greit å kjøpe noens rester?

Si din mening med lommeboken

Vi forbrukere har makt. Produsenter slåss om oppmerksomheten og pengene våre. Velger vi de billige produktene av dårlig kvalitet, er det nettopp dette butikkene vil tilby oss. Et eksempel på at forbrukermakta fungerer ser vi på den unødvendige plastemballasjen. De siste årene har det vært mye fokus på å redusere dette, og mange valgte produktene med minst mulig plast for å signalisere at de ønsket endring. Dette har ført til at flere produsenter har redusert bruken av unødvendig plastemballasje nettopp fordi folk viste tydelig hva de mente. At folk engasjerte seg og tok tydelig standpunkt på handletur, tvang frem en bevisstgjøring og endring hos produsentene.

Når vi kildesorterer bruker vi naturressursene smartere, men med et stadig økende forbruk er ikke dette lenger nok. Vi må redusere også!
Mange små endringer kan bety mye i det store bildet.

Det er lett å føle seg liten i det store bildet, og at dine små endringer ikke hjelper. Men om alle reduserer litt, blir det mye til sammen. Når vi forbruker mindre og tar bedre vare på det vi har, reduserer vi bruken av naturressurser. Vi kan velge brukt fremfor nytt, og velge produkter av høyere kvalitet som varer lenger. Valgene vi tar påvirker og kan bidra til å legge press på bedrifter slik at de velger de mest bærekraftige løsningene.

De valgene du tar i butikken sender signaler til produsentene som må forstå sitt ansvar i det store bildet. Grepene du tar på hjemmebane bidrar også til å redusere behovet for å hente ut nye naturressurser. Tenk over hvor tingene dine kommer fra, hva de er laget av, hvilke naturressurser som ligger bak. Reduser forbruket ditt der du har mulighet, bruk det du har litt lenger og invester i ting som varer.

Et hav av tekstiler

[sortere-general-expanding-block description=Vi%20har%20i%20snitt%20%3Ca%20rel%3D%22noreferrer%20noopener%22%20href%3D%22https%3A//www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/miljobevisst-handle-kler%22%20target%3D%22_blank%22%3E359%20plagg%20hver%20i%20skapet.%3C/a%3E%20Hvert%205.%20av%20disse%20plaggene%20blir%20sjelden%20eller%20aldri%20brukt.%20%20]

Vi har i snitt 359 plagg hver i skapet. Hvert 5. av disse plaggene blir sjelden eller aldri brukt.

Den buksa innerst i skapet som er litt for trang og fortsatt har lappen på eller den billige kjolen du kjøpte på nettet som viste seg å være for liten. Dette er ikke bare bomkjøp, men også naturressurser på avveie.

Tekstiler kommer fra naturressurser som planter og olje. Produksjonen av tekstiler krever mye vann og ulike kjemikalier. Det brukes ca. 7500 liter vann for å produsere ett par jeans. Hvis du dropper å kjøpe en ny bukse sparer du altså vann tilsvarende det en gjennomsnittlig person drikker i løpet av 7 år. Om du kjøper en brukt t-skjorte sørger du for at de 2700 literne med vann som ble brukt i produksjonen ikke var forgjeves.

Vi er blitt flinke til å kjøpe brukt, men en studie gjennomført av OsloMet viser at hver nordmann forbruker ca. 13-16 kilo nytt tøy i året. Det er mer enn vi klarer å slite ut. Derfor er det viktig å vite hvilke ressurser som ligger bak jeansen vi kjøper, og tenke seg om en ekstra gang før man kjøper en ny. Trenger du egentlig flere bukser? Kan du finne en som er nesten lik i bruktbutikken, eller holder de buksene du allerede har et par sesonger til? Kan du sy dem om så de passer bedre? Bruk det du allerede har i skapet, velg brukt om du først trenger noe “nytt” og se etter tekstiler av god kvalitet som holder lenger.

[/sortere-general-expanding-block]

Hva er klærne dine laget av?

[sortere-general-expanding-block description=%3Ca%20rel%3D%22noreferrer%20noopener%22%20href%3D%22https%3A//www.aftenposten.no/norge/i/9vrE8d/fn-rapport-klesindustrien-staar-for-stoerre-utslipp-enn-fly-og-skip%22%20target%3D%22_blank%22%3E80%25%20av%20utslippene%3C/a%3E%20fra%20klesindustrien%20kommer%20fra%20produksjonen.%20Av%20dette%20er%20det%20%3Ca%20rel%3D%22noreferrer%20noopener%22%20href%3D%22https%3A//naturvernforbundet.no/miljovennlig-tekstil/miljovennlig-klar-og-tekstiler-article39821-3638.html%22%20target%3D%22_blank%22%3Ekun%2015%25%3C/a%3E%20som%20kommer%20fra%20tekstilfiberet%20kl%E6rne%20er%20laget%20av.%20]

80% av utslippene fra klesindustrien kommer fra produksjonen. Av dette er det kun 15% som kommer fra tekstilfiberet klærne er laget av.

Typen tekstilfiber påvirker plaggets kvalitet, levetid og miljøbelastning. Vaskelappen gir ikke bare oversikt over hvordan du skal vaske, stryke og behandle plagget, den sier også hvilke naturressurser/stoff som er brukt og hvor plagget er laget – er ressursene hentet ut i samme land som plagget er produsert, eller har det hatt en lengre reise?

Bomull

  • Bomull kommer fra bomullsplanter og dyrkes i 75 land. De største produsentlandene er USA, India, Kina og Egypt.
  • Bomullsplanten er flerårig, men blir lett angrepet av skadedyr. Dette behandles ofte med plantevernmidler for å øke avkastningen. Et fåtall produserer økologisk bomull og kutter ned alle plantene etter innhøsting. Da slipper de å bruke plantevernmidler for å bli kvitt skadedyrene, men dette krever mer vann.

Polyester

  • Polyester er et syntetisk og kunstig tekstilfiber, med råolje som viktigste råstoff. Polyester er i dag den mest brukte tekstilfibren, og utgjør 50% av den globale tekstilproduksjonen.
  • Den raske veksten i antall klær som produseres på verdensbasis, skyldes blant annet den lave prisen på polyester.
  • På den ene siden krever det lite vann og energi å fremstille polyester syntetisk, men det krever også bruk av kjemikalier som kan være skadelig for helse og miljø, og fibre fra polyestertekstiler skylles ut i havet som mikroplast.

Silke

  • Silke er et naturlig proteinfiber som fremstilles av kokongtråder fra silkespinnere, og produseres hovedsakelig i Kina.
  • Silke brukes lite i fast fashion pga høy råvarepris og begrenset produksjon. Klær laget av silke har god kvalitet og holder lenger på grunn av de sterke fibrene.

Ull

  • Klær av ull har lav miljø- og klimabelastning. Ullen er selvrensende og slipper skitt lettere. Den kan derfor vaskes på lavere temperaturer og sjeldnere enn andre tekstiler. Ofte holder det å lufte plagget. De klesplaggene vi nordmenn har i skapet lengst er ofte laget av ull, for eksempel strikkegensere og bunad.
  • Det er stor uenighet om ullens miljøbelastning blant annet på grunn av dyrenes arealbruk og fordøyelsessystem. Norsk ull er svanemerket, vi bruker hele dyret og utnytter arealer bra. Andre steder i Europa blir mesteparten av ullen kastet, selv om dyret blir spist.

Kilder: Naturvernforbundet og Store Norske Leksikon (1) (2) (3)

[/sortere-general-expanding-block]

Et fjell av take away-kopper

[sortere-general-expanding-block title=Drikker%20du%20mye%20kaffe%20p%E5%20farten%3F description=Vi%20nordmenn%20drikker%20nest%20mest%20kaffe%20i%20verden%2C%20kun%20sl%E5tt%20av%20finnene.%20I%20f%F8lge%20%3Ca%20rel%3D%22noreferrer%20noopener%22%20href%3D%22https%3A//kaffe.no/det-norske-folks-kaffevaner/%22%20target%3D%22_blank%22%3EKaffe.no%3C/a%3E%20drikker%20vi%20omtrent%2013%20millioner%20kopper%20kaffe%20hver%20dag%20%28heldigvis%20er%20ikke%20alle%20disse%20take%20away%29.%20]

Vi nordmenn drikker nest mest kaffe i verden, kun slått av finnene. I følge Kaffe.no drikker vi omtrent 13 millioner kopper kaffe hver dag (heldigvis er ikke alle disse take away).

1 av disse 13 millionene er kanskje din. Kjøper du en kopp kaffe på vei til jobb hver dag i ett år blir det ca. 230 kopper til sammen. Du kan jo selv regne på hvor mye penger det blir, men det skal ikke vi legge oss opp i.

Det vi derimot vil du skal tenke over er mengden kopper som havner i restavfallet. Takeaway-koppene er laget av både papir og plast, og er vanskelig å resirkulere. Hvis vi endrer vanene våre litt kan vi spare mye, uten at det kreves så mye av oss. Ta med egen termokopp eller sett deg ned på kafeen eller hjemme de minuttene det tar å kose seg med kaffen. Tenk 230 take away-kopper spart på ett år, og dette kun for én person! På fem år blir det 1150 kopper. En termokopp kan du bruke i langt mer enn fem år, så her er det mye å spare både i form av naturressurser, plast, energi og penger.

[/sortere-general-expanding-block]

En gullgruve av mobiler

[sortere-general-expanding-block description=Mobilen%20din%20inneholder%20opp%20til%2040%20ulike%20metaller%2C%20blant%20annet%20gull%2C%20jern%2C%20s%F8lv%20og%20kobolt.%20Disse%20metallene%20hentes%20ut%20fra%20gruver%20ulike%20steder%20i%20verden%2C%20og%20flere%20av%20disse%20begynner%20%E5%20bli%20tomme.]

Mobilen din inneholder opp til 40 ulike metaller, blant annet gull, jern, sølv og kobolt. Disse metallene hentes ut fra gruver ulike steder i verden, og flere av disse begynner å bli tomme.

Metallene i mobilen din er ikke-fornybare, og det krever mye mer ressurser å hente ut nye metaller enn å gjenbruke det som allerede finnes i dagens elektronikk.

Forventet levetid på en mobil i Europa er 3 år. Hvis alle i Europa bruker mobilen sin ett år lenger kan vi tilsammen spare CO2-utslipp tilsvarende det 1 million biler slipper ut i året. Hvis du i tillegg leverer den til gjenvinning til slutt, kan metallene i den tas ut og brukes i ny elektronikk. I iPhone 13 har de for eksempel brukt resirkulert gull. 7 av 10 nordmenn har brukte mobiler liggende hjemme, her er det mye gull og andre metaller som kan bli brukt om igjen.

Men hvor ofte trenger du egentlig ny mobil? Og når du først trenger en ny, må den være helt ny? Mange selger pent brukte mobiler på Finn.no og flere mobiloperatører har begynt å selge mobiler som er litt brukt, til en redusert pris. Ikke bare sparer du penger om du kjøper brukt, men du reduserer også behovet for å grave ut mer gull og edle metaller fra gruvene i for eksempel Brasil.

I 2020 ble det samlet inn 144 000 tonn elektronisk avfall, 73% av dette ble ifølge Miljødirektoratet materialgjenvunnet og brukt til å lage nye produkter. 2020 var også året nordmenn kjøpte mer ny elektronikk enn noen gang tidligere. Til sammen kjøpte vi elektronikk for 42,3 milliarder kroner. Med hjemmekontor og stengte kinoer ble elektronikken hjemme oppgradert, og selv om det er bra at brukt elektronikk fra stuer og skuffer leveres til gjenvinning, er det ikke bærekraftig alene. Så lenge forbruket vårt øker, og vi velger nytt fremfor brukt, øker behovet for å hente ut naturressurser fra jorda. Men alt ansvaret ligger ikke på oss som forbrukere. Det må bli lettere å få tak ekstradeler og reparere eller oppgradere det vi allerede eier, slik at vi kan bruke ting lenger. Vi trenger at produsenter blir flinkere på å gjenbruke enda flere deler og materialer i elektronikken, og at flere butikker tilbyr brukte produkter til kundene sine. Som forbruker kan du si din mening med lommeboka og vise at elektronikkbransjen må ta del i endringen mot et mer sirkulært samfunn.

[/sortere-general-expanding-block]
[sortere-general-file-link-list]
[sortere-general-list-link-element url=https%3A//sortere.no/hvordan-redusere/ title=Hvordan%20lage%20litt%20mindre%20avfall][/sortere-general-list-link-element] [sortere-general-list-link-element url=https%3A//sortere.no/fra-verdilost-til-verdifullt/ title=Fra%20verdil%F8st%20til%20verdifullt][/sortere-general-list-link-element] [sortere-general-list-link-element url=https%3A//sortere.no/hvorfor/ title=%20Sort%E9r%20for%20%E5%20ta%20vare%20p%E5%20naturen%20og%20naturressursene][/sortere-general-list-link-element]
[/sortere-general-file-link-list]