Kildesortering er et viktig og synlig tiltak i bedriftens bærekraftsarbeid. Det er også lovpålagt med kildesortering på arbeidsplassen, og lovene skjerpes stadig. Visste du at 80 prosent av det totale avfallet i Norge kommer fra næringslivet?
Har det noe å si at jeg sorterer?
Alt er laget av noe. Tingene vi har produseres av råvarer som er hentet fra naturen; naturressurser. Uansett om naturressursene er fornybare eller ikke-fornybare, er det krevende å hente de ut.
Metaller, som kobber, er ikke-fornybare ressurser. Kobber leder strøm og er derfor en viktig del av mange elektriske produkter. Gjenvinner vi ikke kobber, for eksempel ved å levere brukte mobiltelefoner der vi kjøper elektronikk, vil jordens kobberreserver være brukt opp om 30 til 40 år.
Sortering, eller resirkulering, handler om at vi tar vare på materialene i avfallet og bruker de som råvarer til å lage nye produkter.
Bruker vi materialene på nytt, begrenser vi uttaket av nye naturressurser og gir naturressursene som allerede er tatt ut lenger levetid. Å gjenvinne avfall til nye råvarer er mindre krevende enn å utvinne råvarer fra naturen, eksempelvis krever det mindre energi.
Sortering handler også om at avfall ikke havner på avveie og at miljøskadelige stoffer tas hånd om, så de ikke lekker ut i naturen og skader dyr, miljø og mennesker. Sparepærer kan for eksempel inneholde litt kvikksølv, et metallisk grunnstoff som leder strøm. Det er også en av de farligste miljøgiftene vi har; små mengder kan gjøre stor skade. Leverer du sparepæra som farlig avfall på gjenvinningsstasjonen, eller til en forhandler av lyspærer, kan du være sikker på at miljøgiftene blir tatt hånd om på en forsvarlig måte.
Derfor har det noe å si at du sorterer.
Bidrar kildesortering til å redusere klimautslipp?
Når sortering diskuteres i media, sammenlignes det ofte med andre klimatiltak. Kildesortering er først og fremst ikke et klimatiltak. Sortering handler om at vi tar vare på ressursene i avfallet vårt, i det vi uansett skal kaste, og bruker disse ressursene flere ganger.
Sortering har også viktige miljøgevinster:
- Sortering og et godt avfallssystem bidrar til å forhindre forsøpling.
- Sortering bevarer både fornybare og ikke-fornybare ressurser, og gir de et liv videre.
- Sortering bidrar til å forhindre at miljøgifter havner i naturen.
80 prosent av alt avfall i Norge kommer fra næringslivet, og det er lovpålagt å kildesortere på arbeidsplassen. Lovverket gir bedrifter både plikter og rettigheter, og sikrer at mest mulig av avfallet blir kildesortert og materialgjenvunnet
For de fleste av oss er avfall helt uunngåelig. Vi produserer avfallet hjemme, på jobb og i offentlige rom. Dette avfallet må behandles. Kaster vi det i restavfallet, brennes det og vi får energi, men energien kan bare brukes én gang. Sorterer vi det, kan ressursene brukes om og om igjen. Metallemballasje for eksempel, kan smeltes om i det uendelige uten at det går utover kvaliteten. På arbeidsplassen er bedriften eller eiendommens eier ansvarlig for å sikre at det finnes en avtale med et avfallsselskap som henter avfallet. I tillegg er det viktig å ha en dialog med eiendomsbesitter for å få informasjon om hvilke avfallstyper som skal kildesorteres for dere som leietakere.
Hva har sortering med marin forsøpling å gjøre?
Hvert år havner åtte millioner tonn plast i verdenshavene. Det blir 15 tonn hvert eneste minutt, like mye som en fullastet renovasjonsbil veier. Mye av denne plasten kommer drivende fra land som ikke har avfallssystemer som fungerer. Når de store bilene vi er vant til uteblir, som tømmer avfallsbeholderne mens vi er på jobb, hoper det seg opp med avfall. Mange har ikke annet valg enn å brenne dette avfallet i bakgården, eller kvitte seg med den på gata. Resultatet er at lufta blir forurenset av brenningen og at avløp, elver, vind og vær tar med seg avfallet videre. Til havet, som produserer mellom 50 til 70 prosent av alt oksygenet i verden, og til alle som lever og puster i det.
Et manglende avfallssystem er oppskriften på forsøpling i havet.
Avfall som ikke samles inn truer havet. Det anslås at en fjerdedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia, verdensdelen hvor mange land ennå mangler et søppelhåndteringstilbud, for eksempel områder i Thailand, Vietnam, Indonesia og Filippinene (landene som TV-aksjonen 2021 var til inntekt for). Marin forsøpling er et problem i Norge også. Ved den norske kysten er det mest avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Ved større tettsteder er din og min søppel det vanligste; take away-emballasje, korker og lokk. Det er på grunn av denne forsøplingen at engangsplastdirektivet ble innført sommeren 2021. Nye problemstillinger tvinger fram nye løsninger.
Skal vi stanse forsøplingen av havet, marin forsøpling, er det avgjørende at vi tar hånd om avfallet vårt. Det er derfor sortering og marin forsøpling henger sammen.
Hva skjer etter jeg har sortert?
Når vi sorterer sørger vi for at materialene i avfallet kan bli til nye ting. Syltetøyglasset vi sorterer glass- og metallemballasje kan for eksempel bli til et nytt syltetøyglass, eller så ender det kanskje opp langs Riksvei 80. Glassemballasje som ikke blir til nye glass blir til Glasopor, miljøvennlig skumglass som blant annet brukes i store veiprosjekter. Veidekke brukte for eksempel 90 lass Glasopor da de bygde ut Riksvei 80 i Bodø!
Når noe kastes i restavfallet så brennes det, og energien som oppstår kan brukes til oppvarming og strømproduksjon. Det kan bare gjøres én gang. Derfor er det viktig at alt avfall som kan gjenvinnes brukes om igjen så mange ganger som mulig, før det til slutt ender opp som restavfall (og strøm og varme).
Denne artikkelen ble publisert oktober 2024.